Flere og flere bedrifter og medier stoler på arkivfotografi i stedet for å ansette fotografer. Arkivfotografering tilbyr en bank av høy kvalitet med flerbruksbilder som kan lisensieres for spesifikke bruksområder. Som lagerfotograf vil folk betale deg et gebyr for å bruke bildene dine. Hvis du får riktig opplæring og utstyr, lærer hva slags bilder byråer leter etter, og finner ut hvordan du selger arbeidet ditt, kan du få fotograferingsevnene dine til å betale.
Trinn
Del 1 av 3: Få riktig utstyr og erfaring
Trinn 1. Skaff deg et kvalitetskamera
For arkivfotografering bør du ha et moderne digitalkamera med minimum 12 megapiksler. Innstillingene bør justeres manuelt.
- Det bør ideelt sett være et "SLR" eller "DSLR" kamera, det vil si et "digitalt speilreflekskamera" som kombinerer tradisjonelle optiske linser med en digital bildesensor. Linsene kan vanligvis byttes i disse kameraene, noe som gir deg mer kontroll over bildene dine.
- Husk at jo bedre utstyret er, desto mindre redigering må du gjøre senere. Hvis kameraet ikke fokuserer eller produserer mye støv eller støy, må du investere i et bedre.
Trinn 2. Få de riktige linsene
Å ha passende linser av høy kvalitet er nøkkelen til å ta skarpe bilder av høy kvalitet. I det minste vil du ha et vidvinkelobjektiv (for landskap og store motiver) og et teleobjektiv (for nærbilder, portretter og hverdagsscener).
Billige linser bruker billig glass som lett kan forvride bildene dine. Objektiver spiller en enda større rolle enn kamerahuset for å bestemme bildekvaliteten
Trinn 3. Invester i nyttig tilbehør
Et stativ er viktig. Hvis du ikke planlegger å stole på naturlig lys, er det også lurt å få en reflektor og en blits for å fylle ut skygger.
Trinn 4. Få opplæring i fotografering
Arkivfotografering må være profesjonell. Å produsere det krever en viss opplæring for å vite hvordan du bruker utstyret ditt best mulig.
Du trenger ikke nødvendigvis å få en grad, men å ta et kurs på en skole, et samfunnshus eller på nettet er sterkt tilrådelig. I det minste bør du kunne forstå hvordan du justerer kamerainnstillingene og tilbehøret for å få komposisjonen og belysningen du ønsker
Trinn 5. Få den riktige programvaren
Du trenger programmer for å redigere og administrere bildene dine. Disse kan kombineres til ett program.
- Det vanligste fotoredigeringsprogrammet i profesjonell klasse er Adobe Photoshop. Annen fotostyringsprogramvare inkluderer Adobe Lightroom, ACDSee Pro, StudioLine Photo og PhotoDirector. Du må betale en engangsavgift eller månedlig avgift for å bruke disse appene.
- Det er også noen gratis fotoredigeringsapper tilgjengelig, som GIMP eller Pixlr, men de vil ikke ha all funksjonaliteten til lisensiert programvare.
- Sørg for at hvilket program du velger som har online lagring og sikkerhetskopiering, slik at du aldri risikerer å miste fotobiblioteket hvis datamaskinen krasjer.
Trinn 6. Lær hvordan du bruker fotoredigeringsprogramvare
De fleste apper kommer med opplæringsprogrammer som du bør ta. Det er også mange online webinarer, opplæringsprogrammer og kurs som kan gjøre dine ferdigheter oppe i snus.
Del 2 av 3: Ta og redigere bilder
Trinn 1. Bruk et stativ for stillbilder
Arkivbilder må være ekstraordinære i fokus og skarphet. Den beste måten å sikre at du unngår å riste kameraet og gjøre bildet ditt uskarpt, er å bruke et stativ til fotografering.
Trinn 2. Ta godt sammensatte bilder
Lagerbilder er vanligvis ikke "øyeblikksbilder". Det er bilder som er omhyggelig utført av trente fotografer. Ta deg tid til å få innstillingene for objektiv, ramme, belysning og kamera riktig.
Trinn 3. Ta bilder med høy oppløsning
Sørg for at kameraet har den høyeste størrelsesinnstillingen når du tar bilder, slik at du får flest mulige piksler per tomme.
De fleste byråer krever bilder som er minst 300 dpi og kan forstørres til fra 24-48 MB uten å miste kvalitet
Trinn 4. Gjennomgå bildene dine for mangler
Ofte kan bilder som ser skarpe ut med en lavere oppløsning eller komprimert størrelse bli uskarpe eller forvrengt i deler i full størrelse. Skann hvert bilde nøye i full størrelse for å sikre at det ikke er ufullkommenheter når det gjelder belysning, fokus eller annen støy.
Trinn 5. Gjør nødvendige endringer
Du vil ikke legge til store stiliserte effekter eller filtre på bildene dine, men det kan være lurt å gjøre noen justeringer for å fikse eventuelle feil eller få frem fargene deres.
- For eksempel vil du kanskje rette eller beskjære rammen; juster kontrast, høydepunkter eller skygger; eller korrigere fargene eller øke metningen.
- Hvis du oppdager støy eller støv, bruker du helbredelsesverktøyet til å retusjere disse områdene. Hvis det er for mange flekker, velg et annet bilde.
- Unngå å gjøre andre redaksjonelle justeringer, som å skjerpe et bilde eller sette en vignetteffekt rundt kantene. Folk som kjøper bilder, bør ha så mye kontroll over den endelige redigeringen som de kan.
Trinn 6. Velg bare det beste fra hvert skudd
Selv om du kan ta en enorm mengde bilder under et opptak, må du begrense alternativene til bildene av høyeste kvalitet når det er på tide å selge dem. Aksjebyråer vil ikke ta mer enn noen få bilder fra hver scene du skyter. Velg to til tre av de beste bildene fra hver scene for å legge til i porteføljen din.
Pass på at det er en variasjon mellom bildene du velger. For eksempel kan de bli tatt fra en annen vinkel, ha en annen ramme eller inneholde litt annet innhold
Del 3 av 3: Selge bildene dine
Trinn 1. Velg kommersielt levedyktige emner
Den beste måten å gjøre dette på er å se på hva som selger. Du kan måle hvilke emner som er mest kommersielt levedyktige ved å sjekke hvilke bilder som lastes ned mest fra lagerbyråer.
For eksempel vil du sannsynligvis legge merke til at bilder med folk i selger best. Hvis det er tilfelle, kan du prøve å fange menneskelige scener eller ta portretter
Trinn 2. Finn en signatur
Det er mye konkurranse der ute. Bildene dine er mer sannsynlig å skille seg ut og få trekkraft hvis porteføljen din adresserer en bestemt nisje som andre kanskje ikke dekker.
- Signaturen din kan være stilistisk, for eksempel bilder med samme rene studiobakgrunn, eller tematiske, som mat eller akvatiske scener.
- Noen ganger ønsker byråer å bygge ut bestemte kategorier. Det skader aldri å sjekke med dem om det er en nisje du kan fylle.
Trinn 3. Vær oppmerksom på rettighetene
Når folk kjøper arkivbilder, kjøper de en lisens for å bruke dem på en bestemt måte. Det er tre hovedalternativer for lisensiering av bildene dine: offentlig domene (PD), royalty-fri (RF) og rettighetsstyrt (RM). Kjenn retningslinjene for hver slik at du kan velge betegnelsen du vil ha for bildene dine.
- Merk: Du må være skaperen og eie de eksklusive rettighetene over et bilde for å kunne sende det som et lagerfoto.
- Offentlige bilder kan brukes gratis i alle sammenhenger. Hvis du vil selge bildene dine, ikke betegn dem som offentlig eiendom.
- Byråer tilbyr bilder som er royalty-fri eller forbeholdt. (Ofte er det de som bestemmer lisensvilkårene.) Hvis bildene dine er royaltyfrie, betaler kundene en engangsavgift for å bruke dem så mange ganger de vil i de tillatte sammenhengene. Hvis bildene dine er rettighetsforvaltet, må kjøpere betale en lisensavgift og følge vilkårene for hver enkelt bruk av dem.
- Husk at du vil få en mye høyere pris for RM -bilder, men bruken av dem vil være eksklusiv, så det blir mye færre totale kjøp.
Trinn 4. Få de nødvendige utgivelsene
Livsstilsbilder er veldig populære. Men hvis du bruker modeller, må du la dem signere fotoutgivelser som gir deg fullmakt til å selge bilder av dem. Hvert aksjebyrå har sin egen versjon av dette skjemaet, eller du kan bruke en standardmal.
Trinn 5. Send inn bildene dine til aksjebyråer
Hvert byrå vil ha sin egen protokoll for å gjøre dette. De fleste av dem vil ha en gjennomgangsprosess for å undersøke bildene dine før de tilbyr dem for salg.
- Det er best å gå med et stort, etablert byrå, som Corbis, eller en du kan se får mye trafikk, som Shutterstock eller Alamy.
- Før du laster opp bilder til en byråplattform, må du kontrollere at prisene, lønnsplanene og lisensieringsreglene fungerer for deg. For eksempel tar mange byråer, som Fotolia eller iStock, bare royalty-frie bilder.
- Du må også bekrefte filkrav og kvalitetsretningslinjer for hvert byrå før du laster opp bildene. Noen byråer vil spesifisere filtypen (som.jpgG) og minimum filstørrelse (som 24MB).
- Ikke bli overrasket hvis du får avslag. Bare send inn bildene andre steder, og prøv igjen med nye bilder.
Trinn 6. Generer grundige beskrivelser og søkeord
Den beste måten for folk å finne bildene dine er gjennom teksten du legger ved dem. Vær gjennomtenkt og omfattende i hvordan du beskriver og merker hvert bilde fordi disse til syvende og sist er dine beste markedsføringsverktøy. Jo flere søkeord du bruker til et bilde, jo mer sannsynlig er det at folk finner det.
- Merkelapper er nøkkelord som hjelper byråer med å kategorisere bilder og kunder finner det riktige bildet. Du vil fokusere på beskrivende ord fremfor abstrakte begreper. For eksempel, hvis du har et bilde av et bladløst tre, bør du merke det med "eik, tre, vinter, dødt tre", men ikke med "dødelighet".
- Aldri ta med tagger eller søkeord som ikke gjelder for bildet ditt i et forsøk på å få kunder til bildene dine. I tillegg til irriterende potensielle kjøpere, kan dette også få deg sparket i gang med arkivfotografiplattformer.
- Hvis du mister tap når det gjelder tagger, kan du prøve en elektronisk generator, for eksempel søkeordverktøy eller Ubersuggest, som kan hjelpe deg med å finne populære søkeord.
- Ikke ta med fremmede artikler (som "the" eller "an") og konjunksjoner (som "og" eller "men") i titlene dine. Å starte med en artikkel vil svekke søkeresultatene.
- Ikke glem å bruke stavekontroll for søkeordene og beskrivelsene dine, siden stavefeil også vil påvirke søkeresultatene dine negativt.
Tips
- Husk at jo større lagerfotografiporteføljen din er, jo mer penger tjener du på dem.
- Når du har lastet opp et bilde til et aksjebyrå, vil det være tilgjengelig i årevis. Over tid kan du kanskje tjene en anstendig levebrød på dine eksisterende bilder uten å ta nye.
